Steg 5 av 11
Salg, og gevinst- og tapskontoen
Når selskapet selger et driftsmiddel, avgjør saldogruppen hva som skjer med gevinsten. I gruppe a, c, d og j trekkes vederlaget fra samlesaldoen, og gevinsten kommer til beskatning gjennom lavere avskrivninger i årene etter, eller som inntektsføring av en negativ saldo (steg 4). I gruppe e til i, og for lisenser og kunst, går gevinsten eller tapet til gevinst- og tapskontoen.
Slik fører du et salg fra en saldo
- Trykk blyanten på saldoens rad under Saldi.
- Skriv hele beløpet selskapet fikk i Vederlag ved realisasjon og uttak. Ble driftsmidlet tatt ut til privat bruk eller til en aksjonær, skriver du markedsverdien.
- Trykk «Lagre».
I gruppe a til d og j er det alt. Vederlaget trekkes fra saldoen, og saldoen lever videre med det som er igjen, eller blir negativ. Vil selskapet ta noe av vederlaget til inntekt med en gang, skriver du beløpet i Inntektsført direkte i år. Se avsnittet om det lenger ned.
I gruppe e til i regner Talla hele driftsmidlet som solgt. Saldoen avskrives ikke i salgsåret, vederlaget mot saldoen er gevinsten eller tapet, og beløpet går til gevinst- og tapskontoen (skatteloven § 14-44 tredje ledd). Saldoen blir 0 og tas ikke med til neste år. Er bare en del av driftsmidlet solgt, velger du «Delvis salg», se avsnittet om det lenger ned.
Uttak til en aksjonær eller til privat bruk
Tar en aksjonær over et driftsmiddel uten å betale, eller for mindre enn det er verdt, er det et uttak. For skatten er uttaket et salg til markedsverdi (skatteloven § 5-2). Du fører det som et salg, med markedsverdien i Vederlag ved realisasjon og uttak, selv om selskapet ikke fikk pengene.
Det er ikke hele saken. Det aksjonæren fikk uten å betale, er utbytte for aksjonæren (skatteloven § 10-11 annet ledd), og det skal med i aksjonærregisteroppgaven som utbytte. I aksjeselskapet må utdelingen også være lovlig etter aksjeloven. Snakk med regnskapsføreren eller revisoren før uttaket.
Eksempel: Aksjonæren tar over firmabilen, som er verdt 150 000. Bilen står i saldogruppe d, som hadde grunnlag 400 000 før uttaket.
| Beløp | |
|---|---|
| Grunnlag før uttaket | 400 000 |
| Vederlag ved realisasjon og uttak, markedsverdien | −150 000 |
| Grunnlag for avskrivning | 250 000 |
| Avskrivning, 20 % | −50 000 |
| Utgående verdi | 200 000 |
Aksjonæren betalte ingenting, så 150 000 er utbytte til aksjonæren. Betalte aksjonæren 100 000, er vederlaget på saldoen fortsatt 150 000, og utbyttet 50 000.
Vederlaget til inntekt i salgsåret
I alle saldogrupper kan selskapet velge å ta hele eller deler av vederlaget til inntekt i salgsåret (skatteloven § 14-44 første ledd). Skriv beløpet i feltet Inntektsført direkte i år i saldodialogen. I gruppe a til d og j trekkes bare resten av vederlaget fra saldoen (annet ledd). I gruppe e til i holdes det inntektsførte beløpet utenfor når gevinsten eller tapet regnes ut, og det er denne gevinsten eller tapet som går til gevinst- og tapskontoen (tredje ledd). Et stort beløp kan gjøre en gevinst om til et tap.
Talla sender beløpet til Skatteetaten som vederlag inntektsført i år. Det blir årets inntekt gjennom endringen i den midlertidige forskjellen, og det trekkes fra i grunnlaget for rentefradragsrammen. Det lønner seg for eksempel når selskapet har et underskudd til fremføring å bruke opp.
Eksempel: Saldoen i gruppe d er 100 000. En maskin selges for 300 000, og 200 000 tas til inntekt.
| Beløp | |
|---|---|
| Saldo før salget | 100 000 |
| Vederlag ved realisasjon og uttak | −300 000 |
| Inntektsført direkte i år | 200 000 |
| Utgående verdi | 0 |
Uten direkte inntektsføring ville saldoen blitt 200 000 negativ, og bare 20 prosent av den, 40 000, hadde gått til inntekt i år.
Delvis salg i gruppe e til i
Selger selskapet bare en del av et driftsmiddel i gruppe e til i, for eksempel en seksjon i et forretningsbygg, velger du «Delvis salg» på saldoen og fører inn saldoverdien for delen som ble solgt. Er det en ideell andel, er saldoverdien den samme andelen av saldoen. Er det en fysisk del, fordeler du saldoen etter omsetningsverdi, og for bygg etter leieverdi. Vederlaget regnes mot saldoverdien for delen:
- Er vederlaget høyere, er forskjellen en gevinst.
- Er det lavere, er forskjellen et tap.
Gevinsten eller tapet går til gevinst- og tapskontoen. Resten av saldoen blir stående og avskrives videre (Skatte-ABC, D-5-6.1.2). I næringsspesifikasjonen står saldoverdien for delen som vederlag på saldoen.
Eksempel: Saldoen er 3 000 000. Selskapet selger en seksjon for 800 000, og seksjonen har en firedel av leieverdien, altså 750 000 av saldoen. Gevinsten er 50 000. Resten av saldoen er 2 250 000, og med 2 % blir avskrivningen 45 000. Utgående verdi blir 2 205 000.
Gevinst- og tapskontoen
Selskapet har én gevinst- og tapskonto. Dit går:
- gevinst og tap ved salg av driftsmidler i gruppe e til i
- en negativ saldo i gruppe b, ervervet forretningsverdi
- gevinst ved salg av en lisens, et patent eller et kunstverk som du ikke tar til inntekt i salgsåret, og tapet ved et slikt salg (skatteloven § 14-53), se steg 6
Grunnlaget for året er kontoen fra i fjor, pluss årets gevinster, minus årets tap (skatteloven § 14-45 annet ledd). Er grunnlaget positivt, skal minst 20 % inntektsføres i år; du kan velge mer. Er det negativt, kan inntil 20 % fradragsføres; du kan velge mindre (§ 14-45 fjerde ledd). Resten står igjen og er inngående verdi neste år.
Er en positiv konto under 30 000 kroner før årets inntektsføring, inntektsføres hele. Er en negativ konto under 30 000 kroner, kan hele fradragsføres, og det er det Talla foreslår (§ 14-47).

Slik fyller du ut kontoen
Det som tilføres kontoen i år, regner Talla fra saldiene og driftsmidlene. Det du selv fører, er det kontoen hadde fra før, og satsen.
- Under Gevinst- og tapskonto trykker du «Inngående verdi og sats».
- Skriv inngående verdi: utgående verdi på gevinst- og tapskontoen i fjorårets skattemelding. Positiv for gevinst, negativ for tap. 0 for en ny konto. Gjorde du årsoppgjøret i Talla i fjor, er tallet fylt ut, se steg 9.
- La sats stå tom for 20 %, eller skriv en høyere sats for en positiv konto, eller en lavere for en negativ. Under feltet står det hva loven tillater.
- Trykk «Lagre».
Setter du en sats loven ikke tillater, bruker Talla den nærmeste lovlige og sier fra med et varsel øverst på siden. Varselet stanser ikke innsendingen.
Det du ser etterpå
Tabellen viser inngående verdi, hver gevinst og hvert tap med hvor det kom fra, grunnlaget, det som er inntektsført eller fradragsført, og utgående verdi. Talla leverer kontoen i næringsspesifikasjonen med de samme tallene.
Inntektsføringen kommer ikke som en egen post. Kontoen er en midlertidig forskjell: en positiv konto leveres på kode 150 og en negativ på kode 151, og endringen fra i fjor til i år tar beløpet inn i årets inntekt.
Eksempel
Et skip i gruppe e har en saldo på 200 000 og selges for 300 000. Kontoen var 0 ved starten av året.
| Beløp | |
|---|---|
| Inngående verdi | 0 |
| Gevinst ved salget, 300 000 mot saldo 200 000 | 100 000 |
| Inntektsføring, 20 % av 100 000 | −20 000 |
| Utgående verdi | 80 000 |
Regnskapet viser hele gevinsten i år. Skatten tar 20 000 i år, og 80 000 står på kontoen. Neste år inntektsføres minst 20 % av 80 000, altså 16 000.
I Talla
Ved overskriften Gevinst- og tapskonto står «Hva er gevinst- og tapskontoen, og hvor mye av den blir inntekt?». Det samme spørsmålet står nederst i dialogen. Under satsfeltet i saldodialogen står det hva som skjer med et salg fra gruppe e til i.