Nytt i Talla: leie og bruk av eiendeler, hytte i AS og fast eiendom

Denne versjonen handler mest om fast eiendom og om det som går mellom selskapet og aksjonærene. Nærstående-siden tar nå leie, bruk og salg av eiendeler, og en hytte i AS har fått sin egen eiendomstype. Aksjonærregisteroppgaven har fått omdanning, fisjon og fusjon. Rettede feil står samlet til slutt.

Publisert 3. oktober 2026 · Skrevet av Talla.

Leie, bruk og salg av eiendeler på Nærstående-siden

Leier aksjonæren ut et kontor til selskapet, bruker familien selskapets bil, eller kjøper aksjonæren en eiendel fra selskapet, er det en ytelse mellom selskapet og en nærstående. Det gjelder begge veier, også når prisen er markedspris, og også når fordelen er innberettet som lønn.

Nærstående-siden har nå en liste, «Leie, bruk og salg av eiendeler», under hver retning. Hver rad sendes i næringsspesifikasjonen sammen med de andre ytelsene:

  • leie og bruk fra selskapet, med verdien av bruken
  • salg fra selskapet, med pris, markedsverdi og hvordan verdien ble satt
  • leie til selskapet, med leien selskapet betalte
  • kjøp til selskapet, med prisen selskapet betalte

Selger selskapet under markedsverdi, eller kjøper det over, viser Talla en blå merknad om at forskjellen er utbytte. Når listen har en rad, er svaret på nærstående-spørsmålet ja.

Talla ser også etter kontoer som ofte betyr en slik ytelse. Har selskapet saldo på en av disse, får du en blå merknad på Nærstående-siden og før innsending:

  • leie av lokaler, 6300–6309
  • leie av transportmidler, 6440–6449
  • fri bil, 5200–5209, eller personbil, 1230–1239

Merknaden stopper ingenting.

Hytte i AS

En hytte som selskapet eier, er nå en egen eiendomstype, «Fritidseiendom (hytte)». Står hytta i Skatteetatens utkast, henter Talla den med fjorårets formuesverdi, og den stopper ikke lenger innsendingen. Verdien regnes etter takseringsreglene for fritidseiendom: fjorårets verdi som den er, og påkostninger og markedsverdi med 30 %.

Leies hytta ut, eller bruker en aksjonær eller ansatt den, er den utleid næringseiendom. Som leie fører du markedsleien for bruken i året. Det er det brukerne betaler, pluss fordelen som skal skattlegges som utbytte eller lønn.

Talla spør nå: «Brukte en aksjonær eller noen i familien hytta i år?» Svarer du ja, fører du markedsleien for bruken deres, og Talla legger bruken inn som en låst rad på Nærstående-siden. Raden endrer du på hytta under Fast eiendom. En blå merknad forklarer at bruk under markedsleie er inntekt for selskapet og utbytte til aksjonæren, og hvor beløpet føres.

Fast eiendom regnes som hos Skatteetaten

Flere beregninger for fast eiendom følger nå Skatteetatens måte å regne på:

  • Eierandel. Eier selskapet bare en del av en eiendom, sender Talla nå eierandelen, og selskapets del regnes slik Skatteetaten regner den. Alle beløp fører du for hele eiendommen.
  • Fra utkastet. Talla bruker utkastets andel av formuesverdien som eierandel, og tar med eiendommens navn. Har utkastet to ulike andeler, ber Talla deg sjekke hvilken som er riktig.
  • Annen fast eiendom i virksomheten. Skatteetaten leser fjorårets verdi som verdien etter 30 % rabatt. Talla sender den nå på den formen, så verdien ikke blir regnet for høy. Påkostninger og markedsverdi regnes med 80 %.
  • Delutleie. Leier selskapet ut mer enn halvparten av en eiendom, regnes fjorårets leie om til hele arealet før den føres som leie for året før.
  • År uten leie. I et år uten leieinntekt sender Talla ikke utleid areal, og utleieverdien bygger på leien fra siste år med utleie. Før kunne Skatteetaten da sette verdien til 0.

Anlegg under utførelse og tomt

Et bygg eller anlegg under oppføring på konto 1130 og en tomt på konto 1150 har nå kostprisen som skattemessig verdi i midlertidige forskjeller for driftsmidler, når ingen rad i anleggsregisteret dekker kontoen. Før ble hele den bokførte verdien en midlertidig forskjell, og den utsatte skatten ble for høy. For en tomt kjøpt i året ble inntekten for lav.

Anlegg under utførelse står nå som en blå merknad under «Kontoer uten saldo». Har du ført anlegget selv med en annen kostpris, for eksempel uten byggelånsrenter du har trukket fra, er det din rad som gjelder.

Et anlegg under «Ikke avskrivbare» kan nå flyttes til en saldo det året det er ferdig, uten at det regnes som et salg. Dialogen har en ny del, «Ferdig og flyttet til saldo i år», der saldoen velges. På en saldo som allerede har et driftsmiddel, regnes kostprisen som en påkostning.

Aksjonærregisteroppgaven: omdanning, fisjon og fusjon

Et selskap som ble til ved skattefri omdanning, fisjon eller fusjon, kan nå registrere den hendelsen i stedet for en stiftelse. Talla sender den med Skatteetatens koder:

  • Ved omdanning av et enkeltpersonforetak er anskaffelsesverdien det innbetalte for aksjene.
  • Ved omdanning av et ANS, DA eller KS fører du hver aksjonærs inngangsverdi.
  • Ved fisjon og fusjon fører du det overdragende selskapet og aksjene som ble innløst. Inngangsverdien følger med fra aksjene i det overdragende selskapet.

Selskapet som blir delt eller går inn i et annet, kan nå melde sin side. Under «Fisjon og fusjon» finner du fisjon ved innløsning av aksjer, fisjon ved nedsettelse av pålydende, fusjon inn i et annet selskap og fusjon inn i morselskapet.

Etter omdanning av et ANS, DA eller KS, fisjon eller fusjon kan den innbetalte aksjekapitalen være lavere enn aksjekapitalen. Det kan du nå føre, og resten regnes som fondsemittert.

Aksjonærlån i aksjonærregisteroppgaven

Nedbetaling og ettergivelse av aksjonærlån, og «Beholdt lånet» ved utbytte, stoppet innsendingen. Nå sender Talla dem som de andre opplysningene i oppgaven.

Verdipapirfond med rentedel

Har selskapet et verdipapirfond der en del av gevinsten, tapet eller utdelingen skattlegges som rente, viser Talla nå en blå merknad på Verdipapir-siden. Kan rentedelen være trukket fra sammen med aksjedelen, får du et gult varsel som sier hvilken post som skal endres og med hvor mye.

Egne aksjer er ikke med i formuen

Eier selskapet egne aksjer, er de ikke lenger med i formuen eller i verdien bak aksjene. Raden står fortsatt i aksjonærregisteret. En blå merknad på formueposten viser konto og beløp som er holdt utenfor.

Rettet

  • En ikke utleid næringseiendom med dokumentert markedsverdi fra et tidligere år fikk et varsel om at fradraget var tapt. Skatteetaten finner utleieverdien selv, så varselet er borte.
  • Hjelpeteksten for leie på en hytte sa at du skulle føre det brukerne betaler. Nå står det at leien er markedsleien for bruken.
  • En motkonto, for eksempel 1118 med akkumulerte avskrivninger, følger nå svaret på hovedkontoen sin på «Er det fast eiendom?». Før kunne formuen bli for høy eller for lav med beløpet på motkontoen.
  • En ikke utleid næringseiendom fikk ikke utleieverdien fra Skatteetatens utkast. Nå bruker Talla den når Talla ikke har hentet en selv.
  • En bygning uten saldo ga bare et varsel. Nå har hver slik bygning «Legg til saldo», med saldogruppen foreslått ut fra kontoen.

Ofte stilte spørsmål

Aksjonæren leier ut et kontor til selskapet. Skal jeg svare ja på nærstående?

Ja. Leie, bruk og salg av eiendeler mellom selskapet og en aksjonær eller noen i familien er ytelser, også når prisen er markedspris. Leien hører hjemme under «Leie, bruk og salg av eiendeler» på Nærstående-siden, og Talla sender den i næringsspesifikasjonen.

Aksjonæren bruker hytta selskapet eier. Hva fører jeg som leie?

Markedsleien for bruken i året. Det er det brukerne betaler, pluss fordelen som skal skattlegges som utbytte eller lønn. Svarer du ja på at en aksjonær eller noen i familien brukte hytta, sender Talla bruken som en ytelse fra selskapet.

Hvorfor er ikke selskapets egne aksjer med i formuen?

Egne aksjer er ikke en eiendel for selskapet. I regnskapet står de som en egen linje under aksjekapitalen, og Skatteetaten ser bort fra dem når formuen fordeles på aksjene. Raden står fortsatt i aksjonærregisteret.

Relevante guider