En kontoplan er den strukturerte oversikten over alle kontoene et regnskap kan føres på. Hver konto har et nummer og et navn, og kontoene er gruppert i kontoklasser etter hva de gjelder. I Norge bygger de fleste på standarden NS 4102, som gir et felles system for nummerering – slik at regnskap føres likt og kan sammenlignes.
Publisert 24. juni 2026 · Skrevet av Morten Nernes, gründer i Talla.
Kontoplanen er «innholdsfortegnelsen» til regnskapet. Når du bokfører en transaksjon, plasserer du beløpet på en bestemt konto – for eksempel bankinnskudd, salgsinntekt eller lønn. Kontoplanen definerer hvilke kontoer som finnes, og hvordan de er ordnet.
En ryddig kontoplan gjør det enkelt å se hvor pengene kommer fra og går, og er grunnlaget for å sette opp både resultatregnskap og balanse ved årets slutt.
NS 4102 er Norsk Standard for kontoplan. Den gir retningslinjer for hvordan kontoene nummereres og grupperes, og for oppstillingen av resultatregnskap og balanse. Formålet er at virksomheter fører regnskap på en ensartet måte, slik at eiere, investorer, revisorer og myndigheter får et sammenlignbart bilde av økonomien.
Standarden er ikke lovpålagt. Bokføringsloven krever at du fører regnskap ordnet, men ikke at du bruker akkurat NS 4102. I praksis bygger likevel nesten alle regnskapsprogram på den, og tilpasser den til den enkelte virksomheten.
Kontoene i NS 4102 har firesifrede numre, bygd opp hierarkisk:
Kontoen 1920 Bankinnskudd er for eksempel i kontoklasse 1 (eiendeler), kontogruppe 19 (bankinnskudd og kontanter), og 1920 er selve bankkontoen.
Kontoklassen – det første sifferet – forteller hva slags konto det er:
| Klasse | Nummerserie | Innhold |
|---|---|---|
| 1 | 1000–1999 | Eiendeler (anleggsmidler og omløpsmidler) |
| 2 | 2000–2999 | Egenkapital og gjeld |
| 3 | 3000–3999 | Salgs- og driftsinntekter |
| 4 | 4000–4999 | Varekostnader |
| 5 | 5000–5999 | Lønns- og personalkostnader |
| 6 | 6000–6999 | Av- og nedskrivninger og andre driftskostnader |
| 7 | 7000–7999 | Andre driftskostnader |
| 8 | 8000–8999 | Finansinntekter og -kostnader, skatt og årsresultat |
Klasse 1 og 2 er balansekontoene – de viser hva selskapet eier og skylder, og føres videre fra år til år. Klasse 3 til 8 er resultatkontoene – inntekter og kostnader som nullstilles ved årsskiftet, og som til sammen gir årets resultat.
Det er lett å blande sammen kontoplanen og saldobalansen, men de er to ulike ting:
Saldobalansen følger kontoplanens struktur, og det er herfra balansen og resultatregnskapet bygges. Vil du forstå dette steget bedre, har vi egne guider om saldobalanse og om inngående og utgående balanse.
Når regnskapsåret er ferdig, er nettopp en ryddig kontoplan og en avstemt saldobalanse utgangspunktet for hele årsoppgjøret.
Talla er systemuavhengig: du eksporterer saldobalansen som CSV fra hvilket som helst regnskapsprogram – uansett hvordan kontoplanen din er satt opp – og importerer den i Talla. Tallene valideres mot Skatteetatens regler, du signerer med BankID, og skattemelding, næringsspesifikasjon og årsregnskap sendes direkte til Altinn og Brønnøysundregistrene.
Du beholder kontoplanen og systemet du har. Se priser for Årsoppgjør 2025 – engangspris fra 899 kr, uten abonnement.
En kontoplan er en strukturert oversikt over alle kontoene et regnskap kan føres på. Hver konto har et nummer og et navn, og kontoene er gruppert i kontoklasser etter hva de gjelder – eiendeler, gjeld, inntekter, kostnader og så videre.
NS 4102 er den norske standarden for kontoplan. Den gir et felles rammeverk for hvordan kontoene nummereres og grupperes, slik at regnskap blir ført likt og kan sammenlignes. Standarden er mye brukt, men ikke lovpålagt – du kan tilpasse kontoplanen til virksomheten.
Det første sifferet i kontonummeret angir kontoklassen: 1 eiendeler, 2 egenkapital og gjeld, 3 salgs- og driftsinntekter, 4 varekostnader, 5 lønnskostnader, 6 og 7 andre driftskostnader samt av- og nedskrivninger, og 8 finansposter, skatt og årsresultat.
Nei. Bokføringsloven krever at du fører regnskap på en ordnet måte, men ikke at du bruker en bestemt kontoplan. NS 4102 er en frivillig standard de fleste regnskapsprogram bygger på, fordi den gjør rapportering og sammenligning enklere.
Kontoplanen er listen over mulige kontoer, mens saldobalansen viser saldoen som faktisk er bokført på hver konto for en periode. Saldobalansen følger kontoplanens struktur, og balansen og resultatregnskapet bygges fra den.
Informasjonen er veiledende. Sjekk alltid gjeldende krav i bokførings- og regnskapsloven.