[{"data":1,"prerenderedAt":428},["ShallowReactive",2],{"page-\u002Fartikler\u002Fkontoplan":3},{"id":4,"title":5,"author":6,"body":7,"dateModified":407,"datePublished":407,"description":408,"extension":409,"faq":410,"meta":421,"navigation":422,"path":423,"robots":424,"seo":425,"stem":426,"__hash__":427},"content\u002Fartikler\u002Fkontoplan.md","Kontoplan: standard kontoklasser og oppbygging","Morten Nernes",{"type":8,"value":9,"toc":387},"minimark",[10,14,27,33,38,41,44,48,53,60,64,71,93,100,104,107,218,236,240,243,264,278,285,289,292,303,307,311,314,318,321,325,328,332,335,339,342,346,363,367,381],[11,12,5],"h1",{"id":13},"kontoplan-standard-kontoklasser-og-oppbygging",[15,16,17,18,22,23,26],"p",{},"En kontoplan er den strukturerte oversikten over alle kontoene et regnskap kan føres\npå. Hver konto har et nummer og et navn, og kontoene er gruppert i ",[19,20,21],"strong",{},"kontoklasser","\netter hva de gjelder. I Norge bygger de fleste på standarden ",[19,24,25],{},"NS 4102",", som gir et\nfelles system for nummerering – slik at regnskap føres likt og kan sammenlignes.",[15,28,29],{},[30,31,32],"em",{},"Publisert 24. juni 2026 · Skrevet av Morten Nernes, gründer i Talla.",[34,35,37],"h2",{"id":36},"hva-er-en-kontoplan","Hva er en kontoplan?",[15,39,40],{},"Kontoplanen er «innholdsfortegnelsen» til regnskapet. Når du bokfører en\ntransaksjon, plasserer du beløpet på en bestemt konto – for eksempel bankinnskudd,\nsalgsinntekt eller lønn. Kontoplanen definerer hvilke kontoer som finnes, og hvordan\nde er ordnet.",[15,42,43],{},"En ryddig kontoplan gjør det enkelt å se hvor pengene kommer fra og går, og er\ngrunnlaget for å sette opp både resultatregnskap og balanse ved årets slutt.",[34,45,47],{"id":46},"ns-4102-den-norske-standarden","NS 4102 – den norske standarden",[15,49,50,52],{},[19,51,25],{}," er Norsk Standard for kontoplan. Den gir retningslinjer for hvordan\nkontoene nummereres og grupperes, og for oppstillingen av resultatregnskap og\nbalanse. Formålet er at virksomheter fører regnskap på en ensartet måte, slik at\neiere, investorer, revisorer og myndigheter får et sammenlignbart bilde av økonomien.",[15,54,55,56,59],{},"Standarden er ",[19,57,58],{},"ikke lovpålagt",". Bokføringsloven krever at du fører regnskap ordnet,\nmen ikke at du bruker akkurat NS 4102. I praksis bygger likevel nesten alle\nregnskapsprogram på den, og tilpasser den til den enkelte virksomheten.",[34,61,63],{"id":62},"slik-er-et-kontonummer-bygd-opp","Slik er et kontonummer bygd opp",[15,65,66,67,70],{},"Kontoene i NS 4102 har ",[19,68,69],{},"firesifrede"," numre, bygd opp hierarkisk:",[72,73,74,81,87],"ul",{},[75,76,77,80],"li",{},[19,78,79],{},"Første siffer"," angir kontoklassen (hovedtypen konto).",[75,82,83,86],{},[19,84,85],{},"Andre siffer"," angir kontogruppen (en underkategori).",[75,88,89,92],{},[19,90,91],{},"De to siste sifrene"," angir den enkelte kontoen.",[15,94,95,96,99],{},"Kontoen ",[19,97,98],{},"1920 Bankinnskudd"," er for eksempel i kontoklasse 1 (eiendeler), kontogruppe\n19 (bankinnskudd og kontanter), og 1920 er selve bankkontoen.",[34,101,103],{"id":102},"de-åtte-kontoklassene","De åtte kontoklassene",[15,105,106],{},"Kontoklassen – det første sifferet – forteller hva slags konto det er:",[108,109,110,126],"table",{},[111,112,113],"thead",{},[114,115,116,120,123],"tr",{},[117,118,119],"th",{},"Klasse",[117,121,122],{},"Nummerserie",[117,124,125],{},"Innhold",[127,128,129,141,152,163,174,185,196,207],"tbody",{},[114,130,131,135,138],{},[132,133,134],"td",{},"1",[132,136,137],{},"1000–1999",[132,139,140],{},"Eiendeler (anleggsmidler og omløpsmidler)",[114,142,143,146,149],{},[132,144,145],{},"2",[132,147,148],{},"2000–2999",[132,150,151],{},"Egenkapital og gjeld",[114,153,154,157,160],{},[132,155,156],{},"3",[132,158,159],{},"3000–3999",[132,161,162],{},"Salgs- og driftsinntekter",[114,164,165,168,171],{},[132,166,167],{},"4",[132,169,170],{},"4000–4999",[132,172,173],{},"Varekostnader",[114,175,176,179,182],{},[132,177,178],{},"5",[132,180,181],{},"5000–5999",[132,183,184],{},"Lønns- og personalkostnader",[114,186,187,190,193],{},[132,188,189],{},"6",[132,191,192],{},"6000–6999",[132,194,195],{},"Av- og nedskrivninger og andre driftskostnader",[114,197,198,201,204],{},[132,199,200],{},"7",[132,202,203],{},"7000–7999",[132,205,206],{},"Andre driftskostnader",[114,208,209,212,215],{},[132,210,211],{},"8",[132,213,214],{},"8000–8999",[132,216,217],{},"Finansinntekter og -kostnader, skatt og årsresultat",[15,219,220,221,224,225,228,229,224,232,235],{},"Klasse ",[19,222,223],{},"1 og 2"," er ",[19,226,227],{},"balansekontoene"," – de viser hva selskapet eier og skylder, og\nføres videre fra år til år. Klasse ",[19,230,231],{},"3 til 8",[19,233,234],{},"resultatkontoene"," – inntekter og\nkostnader som nullstilles ved årsskiftet, og som til sammen gir årets resultat.",[34,237,239],{"id":238},"kontoplan-saldobalanse-og-årsoppgjør","Kontoplan, saldobalanse og årsoppgjør",[15,241,242],{},"Det er lett å blande sammen kontoplanen og saldobalansen, men de er to ulike ting:",[72,244,245,254],{},[75,246,247,224,250,253],{},[19,248,249],{},"Kontoplanen",[30,251,252],{},"listen"," over mulige kontoer og strukturen deres.",[75,255,256,259,260,263],{},[19,257,258],{},"Saldobalansen"," viser ",[30,261,262],{},"saldoen"," som faktisk er bokført på hver konto for en\nperiode.",[15,265,266,267,272,273,277],{},"Saldobalansen følger kontoplanens struktur, og det er herfra balansen og\nresultatregnskapet bygges. Vil du forstå dette steget bedre, har vi egne guider om\n",[268,269,271],"a",{"href":270},"\u002Fartikler\u002Fsaldobalanse","saldobalanse"," og om\n",[268,274,276],{"href":275},"\u002Fartikler\u002Finngaende-og-utgaende-balanse","inngående og utgående balanse",".",[15,279,280,281,277],{},"Når regnskapsåret er ferdig, er nettopp en ryddig kontoplan og en avstemt\nsaldobalanse utgangspunktet for hele ",[268,282,284],{"href":283},"\u002Fartikler\u002Farsoppgjor-for-as","årsoppgjøret",[34,286,288],{"id":287},"slik-bruker-talla-kontoplanen-din","Slik bruker Talla kontoplanen din",[15,290,291],{},"Talla er systemuavhengig: du eksporterer saldobalansen som CSV fra hvilket som helst\nregnskapsprogram – uansett hvordan kontoplanen din er satt opp – og importerer den i\nTalla. Tallene valideres mot Skatteetatens regler, du signerer med BankID, og\nskattemelding, næringsspesifikasjon og årsregnskap sendes direkte til Altinn og\nBrønnøysundregistrene.",[15,293,294,297,298,302],{},[19,295,296],{},"Du beholder kontoplanen og systemet du har."," ",[268,299,301],{"href":300},"\u002Flanding","Se priser for Årsoppgjør 2025","\n– engangspris fra 899 kr, uten abonnement.",[34,304,306],{"id":305},"ofte-stilte-spørsmål","Ofte stilte spørsmål",[308,309,37],"h3",{"id":310},"hva-er-en-kontoplan-1",[15,312,313],{},"En kontoplan er en strukturert oversikt over alle kontoene et regnskap kan føres på.\nHver konto har et nummer og et navn, og kontoene er gruppert i kontoklasser etter hva\nde gjelder – eiendeler, gjeld, inntekter, kostnader og så videre.",[308,315,317],{"id":316},"hva-er-ns-4102","Hva er NS 4102?",[15,319,320],{},"NS 4102 er den norske standarden for kontoplan. Den gir et felles rammeverk for\nhvordan kontoene nummereres og grupperes, slik at regnskap blir ført likt og kan\nsammenlignes. Standarden er mye brukt, men ikke lovpålagt – du kan tilpasse\nkontoplanen til virksomheten.",[308,322,324],{"id":323},"hva-betyr-de-ulike-kontoklassene","Hva betyr de ulike kontoklassene?",[15,326,327],{},"Det første sifferet i kontonummeret angir kontoklassen: 1 eiendeler, 2 egenkapital og\ngjeld, 3 salgs- og driftsinntekter, 4 varekostnader, 5 lønnskostnader, 6 og 7 andre\ndriftskostnader samt av- og nedskrivninger, og 8 finansposter, skatt og årsresultat.",[308,329,331],{"id":330},"er-en-bestemt-kontoplan-lovpålagt","Er en bestemt kontoplan lovpålagt?",[15,333,334],{},"Nei. Bokføringsloven krever at du fører regnskap på en ordnet måte, men ikke at du\nbruker en bestemt kontoplan. NS 4102 er en frivillig standard de fleste\nregnskapsprogram bygger på, fordi den gjør rapportering og sammenligning enklere.",[308,336,338],{"id":337},"hvordan-henger-kontoplanen-sammen-med-saldobalansen","Hvordan henger kontoplanen sammen med saldobalansen?",[15,340,341],{},"Kontoplanen er listen over mulige kontoer, mens saldobalansen viser saldoen som\nfaktisk er bokført på hver konto for en periode. Saldobalansen følger kontoplanens\nstruktur, og balansen og resultatregnskapet bygges fra den.",[34,343,345],{"id":344},"relevante-guider","Relevante guider",[72,347,348,353,358],{},[75,349,350],{},[268,351,352],{"href":270},"Hva er saldobalanse? Slik leser og bruker du den",[75,354,355],{},[268,356,357],{"href":275},"Inngående og utgående balanse: forskjellen forklart",[75,359,360],{},[268,361,362],{"href":283},"Årsoppgjør for aksjeselskap, steg for steg",[34,364,366],{"id":365},"kilder","Kilder",[72,368,369,378],{},[75,370,371,372],{},"Standard Norge – ",[268,373,377],{"href":374,"rel":375},"https:\u002F\u002Fwww.standard.no\u002Ffagomrader\u002Farbeidsmiljo-og-hms\u002Fkontoplan-for-regnskap\u002F",[376],"nofollow","Kontoplan for regnskap (NS 4102)",[75,379,380],{},"Lovdata – bokføringsloven (krav til ordnet bokføring)",[382,383,384],"blockquote",{},[15,385,386],{},"Informasjonen er veiledende. Sjekk alltid gjeldende krav i bokførings- og\nregnskapsloven.",{"title":388,"searchDepth":389,"depth":389,"links":390},"",2,[391,392,393,394,395,396,397,405,406],{"id":36,"depth":389,"text":37},{"id":46,"depth":389,"text":47},{"id":62,"depth":389,"text":63},{"id":102,"depth":389,"text":103},{"id":238,"depth":389,"text":239},{"id":287,"depth":389,"text":288},{"id":305,"depth":389,"text":306,"children":398},[399,401,402,403,404],{"id":310,"depth":400,"text":37},3,{"id":316,"depth":400,"text":317},{"id":323,"depth":400,"text":324},{"id":330,"depth":400,"text":331},{"id":337,"depth":400,"text":338},{"id":344,"depth":389,"text":345},{"id":365,"depth":389,"text":366},"2026-06-24","Kontoplanen ordner regnskapet i kontoklasser. Se oppbyggingen av NS 4102, hva de åtte kontoklassene betyr og hvordan kontonumrene er bygd opp.","md",[411,413,415,417,419],{"question":37,"answer":412},"En kontoplan er en strukturert oversikt over alle kontoene et regnskap kan føres på. Hver konto har et nummer og et navn, og kontoene er gruppert i kontoklasser etter hva de gjelder – eiendeler, gjeld, inntekter, kostnader og så videre.",{"question":317,"answer":414},"NS 4102 er den norske standarden for kontoplan. Den gir et felles rammeverk for hvordan kontoene nummereres og grupperes, slik at regnskap blir ført likt og kan sammenlignes. Standarden er mye brukt, men ikke lovpålagt – du kan tilpasse kontoplanen til virksomheten.",{"question":324,"answer":416},"Det første sifferet i kontonummeret angir kontoklassen: 1 eiendeler, 2 egenkapital og gjeld, 3 salgs- og driftsinntekter, 4 varekostnader, 5 lønnskostnader, 6 og 7 andre driftskostnader samt av- og nedskrivninger, og 8 finansposter, skatt og årsresultat.",{"question":331,"answer":418},"Nei. Bokføringsloven krever at du fører regnskap på en ordnet måte, men ikke at du bruker en bestemt kontoplan. NS 4102 er en frivillig standard de fleste regnskapsprogram bygger på, fordi den gjør rapportering og sammenligning enklere.",{"question":338,"answer":420},"Kontoplanen er listen over mulige kontoer, mens saldobalansen viser saldoen som faktisk er bokført på hver konto for en periode. Saldobalansen følger kontoplanens struktur, og balansen og resultatregnskapet bygges fra den.",{},true,"\u002Fartikler\u002Fkontoplan","index, follow",{"title":5,"description":408},"artikler\u002Fkontoplan","kb-k2FvZboLEmIfk-2yQlCutPbd74pBL1raXHYAIBIg",1782253843955]